[Polyanna]

Mange av disse tingene er vanskelig, noen er umulige, noen er jeg uvillig til å ofre. Noen har jeg tatt tak i, andre jobber jeg med (som mer vegetarisk mat).

Men det er ikke det viktigste. Det viktige er at det ikke på noen måte er oppnåelig at vi skal kunne overbevise hele verdens befolkning om at dette er begrensninger de skal legge på seg selv. Enten må man regulere det, gjennom for eksempel rasjonering (gjerne distriktstilpasset), eller skattlegging (en flyavgift på 20 kroner kilometeren vil monne noe voldsomt, for eksempel). Det vil nok være 100% ugjennomførbart politisk.

Så veien fremover må bestå av en blanding av tiltak:
- Noe påvirkning av folk til å ta bedre valg
- Noe regulering og skattlegging til å tvinge folk til å ta bedre valg (mer enn i dag). Her er CO2-avgifter et kjent og kjært virkemiddel, som den grårøde regjeringen dessverre går bort fra, men som jeg tror vil tvinge seg frem igjen
- Gulrøtter: Insentiver for å hjelpe folk til å ta bedre valg. Dette er spesielt viktig mtp det Mave sier: Det bør ikke være dyrt å ta gode, miljøvennlige valg. Noen ting insentiverer seg selv, vegetarisk kosthold er for eksempel langt billigere enn kjøtt. Men å få enøk-støtten til å svinge, for eksempel, vil koste. Både i en mye bedre organisering av ordningen (her har opptil flere regjeringer sviktet, inkludert min egen, bare for å piske i alle retninger her), og i mer penger. Gjerne behovsprøvd. Billigere kollektivtilbud koster. Tog.
- En enorm investering i teknologi, på både energiproduksjonssiden (mer fornybart inn i energimiksen, mye raskere, i mye større skala enn nå), og på energibruksiden (elbiler, elfly, etc.)

Jeg tenker at det viktigste med den listen, i tillegg til å få oss til å tenke og strekke oss, er at den viser hvor lite sannsynlig det er at klimakrisen skal løses av at folk tar bedre valg.