[My]

Jeg hadde beholdt det. Men jeg er ikke avhengig av at det umiddelbart skal skrike "meg", når det er noe jeg får i gave. Mye er bare sånn ok når jeg får det, fint, men hadde kanskje valgt noe annet selv. Men så stiger det som regel i affeksjonsverdi, jeg venner meg til det og blir mer og mer glad i tingene, særlig fordi det minner meg om dem jeg har fått det av. Ironisk nok skjer det oftere at jeg angrer på det jeg ønsker meg eller kjøper selv, fordi smaken forandrer seg, eller noe enda stiligere dukker opp. Det andre har gitt meg, det bare er. Med mindre jeg synes det er helt grusomt selvsagt, men det tror jeg aldri har skjedd.

Men det er meg, som sagt er jeg ikke avhengig av at alt skal være 100%, og liker innslag som går litt på tvers av mine personlige preferanser. Kanskje særlig i jula, da er jeg enda mindre opptatt av helhetlig stil.