Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.
Jo, markedspriser ER en del av det grønne skiftet. Blant annet fordi energi SKAL være dyr, for å gjøre besparelser lønnsomme. For at det skal lønne seg å heller eksportere enn å kjøre vann forbi kraftverkene.
(og CUE gajamor, som jeg antar vil komme med kontra her. 
)
Malama: Jo, alt henger sammen med alt. Gassprisene påvirker strømprisene på kontinentet. Gassprisen har vært relativt lav i mange år, blant annet pga masse LNG (flytende gass som kjøres ut i verden på båter, og selges der de får best betalt) fra midt-østen, og Russland som øker kapasiteten i rørledninger. Samtidig har det vært en skepsis mot gass, nettopp pga skepsis til avhengighet av Russland. Noe som viser seg å være ganske betimelig: Russland har nå skrudd til kranene, angivelig for å fylle egne lagre, og da fyker prisene i været i Europa. Kombinert med stor etterspørsel (sprengkulde), så blir prisene høye, som de skal bli når det er mangel.
Jeg trenger jo nesten ikke komme med argumenter mot markedspriser som en mekanisme i det grønne skiftet, når du leverer et av de beste motargumentene selv. 
Hvis vi skal få til overgang til fornybar energi så trenger vi:
a) at alle er med på å redusere den totale sløsingen med energi
b) at alle er med på å takle ulempene med å øke produksjonen av fornybar energi
Begge disse er avhengige av folkeopinionen, og det som trigger folk mest er opplevelse av urettferdighet. (Dessverre omfatter den følelsen bare "oss", ikke de som virkelig rammes hardest av klimaendringene. For mer om begrepet "oss" og hva som trigger eller hindrer klimatiltak, les Stoknes sin bok, eller se
).
Norge ligger på verdenstoppen i vilje til å betale skatt. Dette er fordi folk har en opplevelse av at man betaler inn til ei felles kasse som vi alle eier, og alle får nytte av i løpet av livet. Egentlig er strømproduksjonen og -nettet her i landet det samme. Det er offentlig eid, og vi spleiser på utgiftene. Overskuddet går til kommuner og fylkeskommuner, og fungerer som en ekstra skatt. Men jeg møter få som går rundt med opplevelsen av "strømnettet vårt". Jeg tror et av hovedproblemene er frislippet, hvor det dukket opp massevis av rare selskaper med enda rarere navn som bare skulle være mellommenn. De kjøper teoretisk strøm et sted, og selger det til forbruker. De skaper ingen verdier, men tjener bra likevel, blant annet ved å lure folk (som bevist av Forbrukerrådet). Når man legger på ASer, "profesjonelle styrer", og markedsstyrte priser som er avhengige av Putins humør, så skaper man en avstand til "vanlige folk" (som det er så populært å si for tiden). Og da får man grobunn for mistillit. Det er f.eks. en utbredt oppfatning at vannmagasinene i Norge ble bevisst tappet ned i sommer, at vannet ble kjørt utenfor turbinene, for å skape en situasjon med mangel på kraft slik at man kan kjøre opp prisene. For alle veit jo at "de" er ute etter å flå "oss".
Så lenge vi har hjemfallsrett og krav om offentlig eierskap til strømnett og kraftproduksjon så er hele den såkalte markedsstyringa av strøm i Norge fullstendig fake: La oss ta et eksempel, i et område hvor de er relativt avsperra pga svakt regionalnett, og det dermed er helt urealistisk med reell konkurranse: Stranda energi var heleid av Stranda kommune. Pga innføring av EU-regler (på et detaljnivå langt over det EU krever) måtte de i 2020 splittes i tre selskaper: Stranda Energi Holding AS, Stranda Energi AS og Stranda Nett AS. Stranda Energi AS og Stranda Nett AS er heleid av Stranda Energi Holding AS, som er heleid av Stranda kommune. Når Stranda kommune skal kjøpe strøm så tilsier reglene for offentlig innkjøp at de må ut på åpent anbud, de kan ikke uten videre kjøpe strømmen fra Stranda Energi. Når folk og bedrifter i Stranda skal kjøpe strøm så kan de velge mellom et utall av "leverandører", men elektronene i stikkontakta kommer fra Stranda Energi sine kraftverk og går via Stranda Nett AS sine kabler.
I dag går en vesentlig del av elavgiften til ENOVA. Der kan man ikke få annet enn småpenger ut igjen hvis man er en lite bedrift, eller ikke har råd til å totalrenovere huset. De store summene går til Equinor, Hydro, og andre giganter. Når elavgifta føles som omfordeling fra "oss" til "dem", så får man protester på den. Det betyr ikke at man skal slutte å støtte store tiltak, eller at alt skal fordeles jevnt. Men de som er med å betale inn må oppleve at de har mulighet til å få noe ut også.
Ja, vi må ha noe dyrere strøm i Norge for å få bukt med den enorme sløsingen vi har. Men den bør være jevnt dyr, og forutsigbar. I tillegg må vi få orden på Enova, eller flytte pengene deres over til noen andre som er villige til å dele dem ut til normale ENØK-tiltak som etterisolering og skifte av vinduer. Da vet folk hva de har å forholde seg til, og det blir lettere også for de som har presset økonomi, bor i borettslag, har en liten bedrift, eller av andre grunner ikke har mulighet til å ta den risikoen det er å søke om ENØK-støtte i dag.
Jeg tenker løsningen burde vært:
-fastpris på strøm i Norge basert på konsesjonskraftsprisen
-vesentlig økning i elavgiften, basert på forbruk, slik at f.eks. første 5000 var avgiftsfri, neste 5000 hadde "normal" avgift, og derfra og opp hadde dobbel elavgift.
-Statnett får forvalte strømmen på vegne av oss alle; selge dyrt til utlandet når det passer, og kjøpe billig når det passer.
-strømnettet betales over statsbudsjettet, med god hjelp fra overskudd fra Statnett
-de som bygger fornybar kraft selv slipper å betale elavgift på den biten