[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Vi bor tre stykker i leilighet på ca 100 kvadrat. Det føles veldig passe. Vi har stor stue og spisestue i ett, Hiawata har et lite, men helt ok soverom, vi har et kjøkken med spiseplass til tre, ett bad som ikke er stort, men heller ikke trangt, og et ganske stort hovedsoverom + to store boder og veranda.

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Jeg har forundret meg selv over å tenke tanken på å flytte i enebolig eller rekkehus når Hiawata begynner på videregående. Jeg er fremdeles usikker på om det er noe jeg kunne trives med (think not, egentlig), eller om det er et resultat av at jeg er litt lei av å se på Høvdingens woodworking-videoer på Youtube og det kunne vært ok for ham å ha ei snekkerbu.

Haha, gøy å følge opp denne etter noen år. Hiawata skal begynne i andre klasse på videregående, og vi bor ikke i noen hus, men i samme leilighet på rundt 100 kvadrat. Jeg har tenkt tanken at om Hiawata ender opp med å studere i Oslo så hadde det vært fint å bo et sted han kan få hybel i leiligheten. Enten om det er noe med kjellerstue og eget bad, eller leilighet med praktikant-del. Eller bare en leilighet med to bad, rett og slett. Slik vi bor nå så gir ikke soverommet hans mye privatliv, der det ligger inntil stue og kjøkken. Og det kjenner nok både han og vi litt på.

Det kan jo godt hende at han ikke er interessert i hybel hos mamma og pappa, altså, men med boligprisene i Oslo er det noe jeg kunne tenke oss å kunne tilby. Samtidig så trives vi kjempegodt her vi er. Stua er verdens beste rom, tror jeg. Sørvendt, lys, og med utsikt rett inn i trekronene til noen store bjørketrær. Og selv om pandemien selvsagt har vist oss ulempene med å bo uten egen hage og uten større privat plass å spre oss på, har det også vist fordelene med strøket vi bor i. Kort vei til alt, koselige kafeer, restauranter, turområder og kultur. Med andre hjemmesommer på rad så har jeg tatt meg selv i å ha et par "sommer i Berlin/New York/København"-øyeblikk i nabolaget mitt. Dere vet, når bylivet liksom har tatt helt pause, alt går litt sakte, det er stille på en sløv måte, man slentrer rundt, spiser en is her, leser litt avis der. Jeg elsker hvordan Oslobeborere sentralt i byen har tatt i bruk parker og friområder, og det har gitt Oslo en mer internasjonal feel. Folk henger ute mye mer enn før, sånn har det omtrent bare vært på Grønland tidligere. Håper vi fortsetter med det.

Kanskje det holder med en kolonihage (som vi kanskje begynner å nærme oss, etter nesten hele Hiawatas liv på venteliste), som vi foreldre kan flytte til i sommerhalvåret, kanskje Hiawata ikke er interessert i så mye privatliv? Eller kanskje han ender opp i Trondheim, London eller Stavanger. Hvem vet.