[Input]

I det siste har jeg lært veldig mye!
1) At noe skal strikkes som bare firkanter betyr ikke at det er enkelt. Fordi ...
2) Montering er grusomt!
3) Heldigvis for meg sa nokon at hun ikke gidder å strikke ting som må monteres, så jeg vet at det er mulig, og hvis ikke hadde jeg faktisk ikke giddet mer.
4) Montering er et pirkearbeid jeg bare ikke har tålmodighet til...

Jeg har strikket ferdig alle delene til genseren for mange dager siden, men jeg orker ikke å montere ermene, så ligger den bare pent brettet sammen på kontoret og ler av meg. Og jo lenger den ligger der, jo styggere synes jeg den er.

5) Strikking er ikke en superbra hobby for folk som er så selvkritiske at A er et absolutt minimum av hva man bør kunne forvente og B og under er stryk og evig fordømmelse.
6) Burde snakket med psykologen min om dette, kanskje.

Men i det minste er det god øvelse da. På det der selvkritiske greiene. Om jeg monterer genseren kan babyen ha den på seg når hun sover i vogna. Det er det ingen som ser.

7) Jeg skjønner at man må øve for å bli god.

Så derfor strikker jeg nå et skjerf. Fordi ...

8) Strikking er ikke akkurat enkelt og lavterskel. Man må ha riktig pinner og riktig garn og strikkefisk og maskemarkører og nåler og alt mulig.

Så mens jeg venter på det, strikker jeg skjerf og øver. Det blir bedre for hver gang. Har begynt og tatt opp igjen tre ganger, som et slags selvpiningsrituale. Men nå er jeg på vei, tror jeg. Skjerfet er lavterskel da. Samtidig som det føles litt kult, fordi det er hakket mer avansert enn bare frem og tilbake i det uendelige.