[Heilo]

1. Nesten menneske. Biografien om Julius, av Alfred Fidjestøl. Engasjerende, lærerik og tankevekkende. Fungerte også veldig godt å lese rett etter Przwalskis hest av Maja Lunde. Begge tematiserer forholdet mellom dyr og menneske, som aet og som individer.
2. Kransen av Sigrid Undset. Første bind i Kristin Lavransdatter-triologien. Bestemoren min sa en gang at disse bøkene burde man lese tre ganger i livet, som ung, som voksen/middelaldrende og som gammel. Jeg tror nok at jeg så og tenkte annerledes denne gangen enn første gang jeg leste boka. Men da som nå irriterer jeg meg over at hun velger Erlend. Jeg skjønner ikke hva det er hun faller for!
3. Husfrue av Sigrid Undset. Andre bind i Kristin Lavransdatter-triologien. Det som fascinerer meg mest i denne lesningen er strevet som både Kristin men også andre personer har med å leve den lagnaden de selv har valgt. Altså at de jobber med å akseptere og ta konsekvensen av de valgene de har gjort, med varierende hell. Her er det jo også mye teologiske elementer. Simons lojalitet til Kristin som vraket han rører meg mer enn Kristins konstante kjærlighet til tross for den samtidig økende bitterheten mot Erlend. Jeg ble for øvrig overrasket over hvordan kong Magnus' påståtte synder (homoseksualitet) ble beskrevet som politisk motiv i boka, og kjenner at det hadde vært interessant å se om noen har gjort en skeiv tolkning av dette.
4. Korset av Sigrid Undset, tredje bind i Kristin Lavransdatter-trilogien. Kristin starter som travel bondekone og småbarnsmor, og ender opp som legsøster i kloster hvor hun dør av "drepesotten" i 1349.