[My]

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Jeg synes ikke det er ubegripelig at andre mener noe annet enn meg, og jeg synes ikke det er ubegripelig at forskrifter skal følges. Jeg respekterer at andre kan bli støtt, og jeg synes ikke det er et problem å endre min atferd overhodet. Men inni meg, i mine egne følelser, synes jeg det er rart og kanskje ubegripelig at dette kan virke støtende. Men jeg aksepterer AT det er sånn.

Håper jeg fikk fram forskjellen.

Skjønner hva du mener. Det er på samme måte som at jeg synes det er ubegripelig at folk helt oppriktig kan ønske seg Listhaug som statsminister, eller være religiøse, helt på ordentlig. Det betyr ikke at jeg ikke tror på, eller nekter å ta innover meg at det er slik. Jeg har full respekt for at folk er religiøse, men jeg begriper det ikke. Jeg begriper heller ikke at gravide kan bli støtt av at folk påpeker at magen deres har blitt stor, men jeg er klar over at mange blir det, og holder meg derfor fra å kommentere det. Det er i det hele tatt ganske mye her i verden jeg ikke begriper at folk kan bli støtt av, men så lenge jeg vet at mange blir det så forholder jeg meg til det.