Sv: Eventyr uten hjelpeløse kvinner
Jeg digget Asbjørnsen og Moe-folkeeventyret om Lurvehette da jeg var liten. Lurvehette fikset brasene selv, og ordnet opp i både trollkjerringer og furtne prinser, der hun red rundt på bukken sin med ei sleiv i handa. Rett nok slutter det med at hun blir vakker, men det var liksom underordnet all styrken, selvstendigheten og rå kraften hun bar med seg gjennom hele fortellingen.
|