[Fakse]

Jeg hadde som nyttårsløfte til meg selv i 2018 at jeg ikke skulle kjøpe noe uten at jeg faktisk trengte det. Det var altså tenkt som en lettere variant av shoppestopp, men det viste seg i praksis at ved å stille meg selv spørsmålet "trenger jeg egentlig denne?" før jeg kjøpte ting, så var svaret nei. Det sier vel sitt at jeg kom til september før jeg svarte "ja" på det spørsmålet første gang. Jeg vet at jeg ved flere anledninger så noe jeg likte og ønsket meg, og endte med å dra hjem for å sjekke ut hva jeg hadde fra før, også viste det seg at jeg hadde nok og mer en nok av f.eks bukser. Jeg tror ofte problemet er at man ikke har oversikt over det man har fra før, og da det jo vanskelig å vite om man trenger noe. Om man tvinger seg selv til å få oversikt før man kjøper, så finner man også ut at man ikke trenger noe nytt.

For meg var det nyttig at det ikke var full shoppestopp, men åpning for å kjøpe ting jeg faktisk trengte. Det gjorde det for meg til en permanent livsstilsendring, i stede for et skippertak. Det har nå blitt så innarbeidet hos meg at jeg ikke kjøper noe uten at jeg faktisk trenger det, at jeg har fortsatt med det i 2019 uten å ha noen plan om å gå tilbake. En deilig bieffekt er at det også blir ryddigere.