[Veronal]

Jeg ser også det klare dilemmaet.

Personlig er jeg tilhenger av lojalitet og hadde jeg vært i en liknende situasjon ville jeg ventet til etter 2. gangsintervju med å fortelle at jeg var gravid og ikke til etter et evt. tilbud for ikke å presse arbeidsgiver opp i et hjørne. Min erfaring med arbeidsgivere så langt er at graviditet er ingen hindring fordi mine arbeidsgivere ansetter kompetent fagpersonell som liker jobbene sine og arbeidsplassen og som har et litt lengre perspektiv enn en fødselspermisjon.

Selv om jeg er tilhenger av lojalitet så må jeg innrømme at jeg lo høyt og lenge da en ansatt høyt oppe i systemet i et stort, norsk konsern fortalte at den nyansatte mannen hadde etter han begynte i stillingen fortalte at hans kone var høygravid og student og at han søkte om all permisjon han hadde krav på. Vedkommende hadde på et tidligere tidspunkt betrodd meg at han alltid spurte kvinnelige kandidater på intervju om graviditet og familieøkningsplaner. Så synd at han ikke spurte den mannlige kandidaten.

Ettersom jeg er selv tilhenger av deling av permisjonen (både i teori og praksis) så kjenner jeg også at jeg kan bli provosert av at ”alle andre” velger tradisjonell omsorgsfordeling i situasjoner hvor det stigmatiserer meg som arbeidstaker som belaster arbeidsgiver mer enn en tradisjonell mannlig arbeidstaker. Likestilling av mor og far som omsorgspersoner er roten til alt godt!