[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av Blåbær, her.

Jeg greier ikke å la dette med 1-åringer i barnehager gli forbi altså. Forskning viser at 1-åringer opplever mye stress i barnehagen, og at dette kan bli ett problem i fremtiden. Men jeg mener at dette er fordi barnehagen slik den mange steder fungerer nå ikke er bygget opp for å kunne ta hånd om alle 1-åringene som plutselig kom inn i barnehagen. Jeg mener altså barnehagen må få flere hender/mer midler til å skjerme/mindre grupper osv. slik at man kan forhindre at små barn blir stresset av barnehagen.

Den biten mener jeg altså er ett politisk problem som må tas hånd om. For barnehagen kan være ett flott sted for ettåringer dersom forholdene er lagt til rette for de!

Jeg er enig i at vi må lære mer om dette og innrette tilbudet til ettåringene deretter. Det jeg reagerer på er at folk kommer på banen NÅ som vi har full barnehagedekning og roper varsko om ettåringer i barnehagene. Jeg tenker også at vi må være sikre på at det er barnehagene som stresser barna - ikke adskillelsen.

Jeg tenker at det er mye bedre med regulerte barnehagetilbud enn slik det var før, med ad hoc-løsninger, svarte dagmammaer og endeløse barnehagekøer. Og det var jo ofte ikke engang ettåringer som ble passet i uregulerte ordninger - permisjonene var kortere og folk måtte ut i jobb kjapt. Jeg var dagmamma da den eldste var liten) for to søsken hvor den yngste bare var 5 mndr gammel da hun begynte å komme til meg. Dette var på 80-tallet. Disse barna er voksne nå - og de fleste av dem har vokst opp med to fulltidsarbeidende foreldre - i hvert fall her vi bor. Så det er jo ikke nytt at barn og foreldre er adskilt store deler av dagen. Vi burde vite mye om dette nå, det er jo lenge siden kvinner gikk tilbake til arbeidslivet.