Ansettelse og graviditet
I tråden om helseattest ved ansettelse var det enkelte som var inne på temaet graviditet i en ansettelsessituasjon, så jeg spinner litt videre på denne.
Jeg får begynne med å understreke; jeg synes dette er et vanskelig tema. Jeg forstår frustrasjonen til arbeidsgivere som må på vikarjakt etter få måneder fordi en nyansatt blir gravid, eller viser seg å ha vært gravid allerede ved ansettelsen.
Imidlertid provoserer det meg at så mange kvinner (og menn, forsåvidt) ser på dette som et moralsk spørsmål. Gjengangeren i slike diskusjoner er argumentet om "ærlighet, lojalitet overfor arbeidsgiver, integritet". Javel. Og allikevel vet man jo med seg selv at en arbeidsgiver i de fleste tilfeller vil foretrekke å ansette en person som ikke er gravid, selv om lovverket er helt klart på dette punktet; kjønnsrelaterte forhold, som graviditet, skal ikke tas hensyn til.
En mann vil jo for eksempel ikke bli stilt overfor et liknende dilemma. Ikke en gang om han hadde hatt en gravid kone hjemme, og planer om å ta ut mer enn sine tilmålte 6 ukers fedrekvote. Vis meg den arbeidsgiver som spør en mann om han har planer om fødselspermisjon i nærmeste fremtid!
Likestillingsloven presiserer at arbeidsgiver skal gjøre en vurdering av den arbeidssøkende uavhengig av om vedkommende er gravid eller ikke. I praksis tror jeg at de fleste arbeidsgivere vil foretrekke å unngå å ansette en gravid kvinne, og at de med letthet kan argumentere for at graviditeten ikke var et tema da de valgte en annen kandidat. (For eksempel i tilfeller der man har flere kvalifiserte kandidater.)
Løsning? Tja, det er jo nærliggende å håpe på at vi kan bli flinkere til å dele fødselspermisjonen mellom far og mor, slik at hovedbyrden ikke nødvendigvis blir liggende på mors arbeidsgiver.
Hva tenker dere? |