[Stompa]

Jeg har akkurat lest denne (mens jeg venta på HP ), og jeg må si at til tross for at jeg likte "The Secret Life of Bees" veldig godt, falt jeg ikke for denne. Det ble til at jeg tvang meg gjennom den. Synes føleriet ble for voldsomt, pluss at jeg som ateist nok ble litt forstyrra av de tunge religiøse aspektene ved boka. Jeg klarer bare ikke å identifisere meg med dypt religiøse mennesker i skjønnlitteratur når det religiøse blir så sentralt som her. I tillegg kjente jeg at jeg bare ble irritert over alle de beleilige tilfeldighetene som gjorde at Jessie og Whit/Brother Thomas kunne treffes hver eneste dag uforstyrra. Selvfølgelig var det akkurat han som som eneste monk tilbrakte dagene sine uttafor klosteret. Selvfølgelig hadde han funnet et perfekt sted der de kunne møtes.

Jaja. Can't win them all.