[sindrome]

Skulle tro han trivdes i fengselet i Kongo, sammen med resten av krigermennene som er av samme ulla. Hva tenker han at skal være deres arena da, annet enn fengsel som følge av at de har brutt samfunnets lover og regler?
Nå har jeg ikke fulgt saken kjempenøye, men må si at moren gjorde et sterkt inntrykk på meg, med hennes standhaftighet der hun bosatte seg i Kongo for å følge opp sønnen.

Jeg reagerer egentlig mest på at det er mulig å tjene såpass på sin egen forbrytelse i etterkant. Leste i helgen at man i Danmark vil se om det er mulig å begrense Madsens muligheter til å opprette relasjoner med kvinner utenfor fengselet og mulighetene hans for å ha sex mens han var i fengsel. Jeg tenker litt det samme, altså det bør være fullt mulig å ha foredrag om hva du har gjort og forhåpentligvis hva du har lært, men burde det være sånn at man ikke kan tjene noe/litt på det og så kan resten av inntektene gå til veldedighet/ofrene for forbrytelsen?

Jeg er helt for at man skal kunne gjøre opp for seg og gå videre i livet, men jeg synes ikke at det blir å gå videre i livet hvis man skal bruke opprinnelig forbrytelse som levevei i etterkant. Det sender jo helt feil signaler.