[My]

Jeg legger praktisk talt aldri merke til hva folk kjøper. Bare få ganger kan jeg huske å ha tenkt over det. For ca 10 år siden da jeg hadde sommerjobb i kassa på Rimi på hjemstedet mitt, la jeg merke til det da en mann i bygda, som jeg vet er periodedranker, hadde med den lille datra si på da ca 7 år på butikken, og han lesset på et par kasser med øl. Jenta gikk med dårlige, tynnslitte og for små klær og sko. Det gjorde meg så uendelig trist. Ja, også la jeg merke til andre, litt mer sære ting, som den eldre dama som kom inn hver dag fast, og kjøpte en liter kulturmelk. Hverken mer eller mindre. Men det var jo gjentakelsen som gjorde det da. Hadde selvfølgelig ikke tenkt over det ellers. Og da den tracheostomi-opererte mannen forlangte sigaretter med talevibratorstemmen sin. Da tenkte jeg for det første, "hvordan kan han fortsatt ha lyst på røyk etter å ha pådratt seg strupekreft?" og for det andre, "hvordan i alle dager gjør han det? ". Slo meg til ro med at han måtte kjøpe til noen andre, men senere så jeg at han trakk inn røyk gjennom hullet på halsen. Så det går visst an.

Ellers, hva andre måtte kjøpe, enten de nå er overvektige eller hva de nå måtte være, tenker jeg aldri over. Kanskje det var kassajobben som gjorde meg totalt immun, for da går det ikke mange dagene før man bare slår inn varene uten å tenke på hva det er overhodet. Etter at en kunde hadde puttet varene i posen kunne jeg ikke sagt hva han hadde kjøpt om jeg så fikk en million. Når jeg er på butikken for å handle selv er jeg så opptatt med å tenke ut hva jeg selv trenger at jeg ikke har kapasitet til å reflektere over andres handlevogner. Jeg hater å handle og vil bare fortest mulig ut igjen.