[polarjenta]

Jeg tror jeg slapp unna mye "press" ved bevisst å unngå å lese for mye om amming og hva ekspertene sa om temaet. Jeg leste hvordan man skulle amme og sånn informasjon, og ellers så snakka jeg med helsesøster som var veldig flink når det gjaldt dette. Så da jeg etter 2-3 mnd måtte supplere med flaske så føltes det ikke som noe nederlag, men noe som måtte gjøres for lilles skyld. Han fikk pupp sålenge han ville, men når han ikke ville mere så prøvde vi litt til og slutta når det bare var hyl og skrik når han ble lagt til puppen. Jeg har heller valgt å være stolt over at jeg ikke ga amminga helt opp når han var 2-3 mnd, men at jeg fortsatte selv om det ikke var så mye melk der.

Jeg tenkte som så at det var bedre at han fikk det som var og at litt var bedre enn ingenting og for oss fungerte det helt fint!!

Men at det finnes press både i den ene og den andre retningen er det jo ingen tvil om. Jeg fikk pes både fordi jeg amma og fordi jeg ga flaske, men ga klart beskjed om at hva jeg gjorde var mitt valg og ikke mine venninners valg.