[Olvina]

Opprinnelig lagt inn av kisha, her.

Jeg husker i min barndom at vi var på hytta. Min mor tok ei diger maurtur i en sekk, rodde ut med båten og hev dem på vannet. I dagene etter kom de svømmende tilbake, klamrende til deler av tua. En måned etterpå var tua nesten like stor igjen.

Det forundrar meg ikkje, for å seie det sånn! Etter 10 års kamp mot alle maurtuene i hagen (under heller, mosedottar, i blomsterbed....) er eg storleg imponert over overlevelsesevna dei viser. Utan at eg har tenkt å gje meg av den grunn!