[Pelen]

Dete er ikke als rart at Norge har mange gode langrennsløpere:

Sitat:

I går morges ringte svensk TV og ville ha meg med i en TV-debatt i kveld i Gøteborg, etter at jeg skrev en sak om Skiforbundet i Aftenposten mandag. Jeg takket pent nei, men vi ble enige om at jeg skulle sende over en tekst de kunne bruke. Etter å ha kommer hjem fra Oslo Skikrets høstmøte i går kveld, satte jeg meg ned kl 23 og begynte å skrive. Klokken 3 i natt var teksten ferdig. I dag ble den oversatt til svensk, og lagt ut på SVTVs nettside.
Det sies at det tar mange år å bygge opp et godt rykte, mens det tar sekunder å bryte det ned. Nå har jeg startet det møysommelige arbeidet med å bygge opp tillitten til norsk langrenn igjen. Dere får avgjøre om jeg lykkes. Jeg har lagt den norske teksten først, for de som foretrekker den:

Hvorfor vi slår svenskene langt ned i skistøvlene. En kjærlighetserklæring til svensk langrenn.

Når de norske skijentene vinner OL eller VM jubler jeg. Når de svenske jentene gjør det samme, gråter jeg – av glede.

Jeg unner svensker å vinne viktige skirenn. Noen av mine beste langrenns-opplevelser har vært Charlotte Callas gull i VM på hjemmebane og Johan Olssons 5-mils gull i Val De Fiemme og 15-km gull i Falun. Det er utrolig viktig for langrennssportens utbredelse og interesse at svensker, russere, tyskere og finner, slår nordmenn ned i skistøvlene – i alle fall oftere enn de gjør i dag. Likevel vinner vi som oftest, men hemmeligheten er hverken doping, stor smøretrailer eller hva vi har under skiene.

Enorm bredde
Hemmeligheten er vår enorme bredde av skiløpere, som drømmer å en gang få gå med Norge på brystet i en VM- eller OL-tropp.
Vi har formidable 61.528 registrerte langrennsløpere mellom 6 og 12 år. Vi kunne fylt opp hele OL-stadion i Rio med kun norske skiløpere mellom 6 og 12 år.

1000 deltakere i ett klubbmesterskap
2000 deltakere stilte opp i vinterens klubbmesterskap i de lokale klubbene i Oslo. Skiklubben Lyn hadde alene 1000 deltakere, de fleste barn. Vi har like mange deltakere i våre klubbmesterskap som dere har i store nasjonale renn.
Resultatene fra Skandinavisk Cup i Östersund i vinter, viser at Norge tok de ni første plassene, før en svenske kom på 10. plass. Det var 23 norske og tre svenske blant de 26 beste, på deres hjemmebane. Og det var uten landslagsløperne våre. Resultatene er hverken bra for langrennssporten eller for rekruttering til svensk skisport. Men vi kan ikke be våre skiløpere om å gå saktere heller. Vi har en stor underskog av norske løpere som kjeppjager landslagsløperne våre rundt skiløypa. De kjemper beinhardt for å komme med i den norske VM-troppen. Bredden vår gir knallhard konkurranse, og ut av dette kommer talentene – de som holder ut til slutt. Er våre landslagsløpere dopa, må nødvendigvis også denne underskogen være det. Men det virker ikke særlig sannsynlig.

Svenskesjokk i Holmenkollen
Vi har flere dyktige svenske klubb-trenerne i Norge. Og i min egen lille lokale klubb har Daniel fra Sverige vært en berikelse. Når trenere fra Sverige kommer opp en kald og forblåst vinterkveld i Holmenkollen og ser at det kryr av flere tusen unger på ski, bryter de ut: Wow!! Er det HER barna i Oslo befinner seg?
Bare i Marka rundt Oslo har vi 2200 km med preparerte skiløyper, noe som tilsvarer strekningen Oslo – Stockholm tur-retur to ganger, eller Oslo – Alicante en gang. Skiforeningen som preparerer mange av løypene i Oslo-Marka, har 74.000 medlemmer som betaler 500 kroner i året for å gå i nypreparerte spor.

Den merkelige norske turkulturen
Hvis barna spør etter penger for å gå på café, eller fika, som dere sier i Sverige, med venner i byen, vil mange norske foreldre betakke seg og si; Nei, bruk lommepengene dine!
Men ønsker de unge skiløperne å gå til en café i skogen, hvor maten er mye dyrere enn i byen, så står gjerne foreldrene en halv time i kø i minus ti grader for å komme inn i et overfylt og svett lokale. Her spanderes både boller og brus så det tyter ut av ørene på ungene. Er det rart barna i Norge lurer foreldrene til å gå på ski med dem?

Og etter skituren er det restitusjon som gjelder. Da gjelder det å ligge helt stille i sofaen med sjokolade og Netflix og gjøre minst mulig, mens foreldrene ”etter-trener” ved å rydde huset og sy størst mulig puter under armene på dem. - Restitusjon er ekstremt viktig for å nå toppen, forteller våre ungdommer oss godtroende foreldre som har passert toppen for en generasjon siden, og er i fritt fall på andre siden.

Tidenes smøreblemme
Men nå trues den norske skikulturen og troverdigheten til våre langrenns-ikoner. Vi har opplevd smørebom før, men nå rammes vi at tidenes smøreblemme. Hele nasjonen gråter over en salve som havnet på feil lepper. Vi synes bare så ufattelig synd på ei jente som aldri har ment å dope seg. Det er som hun har låst opp døra 3000 ganger hjemme, og den 3001 gangen bommer hun, og blir stående ute i kulda, slik Aftenposten illustrerte det. For det er ikke plass til menneskelige feil i toppidretten.

Slå oss gjerne ned i skistøvlene.
Dere hadde deres ”Johaug”-sak i Sotsji-OL da ishockeyspilleren Nicklas Bäckström ble tatt i doping for å ha brukt en allergimedisin godkjent av landslagslegen. Han fikk sin sølvmedalje til slutt – etter at WADA gjorde om straffen.
Nå har vi fått våre to saker. Men i stedet for å komme med grunnløse beskyldninger mot hverandre, må vi sammen bekjempe konspirasjonsteorier både fra svensker og nordmenn som faktisk tror at norske utøvere doper seg med viten og vilje. Konspirasjonsteorier er livsfarlige, nettopp fordi så mange tror på dem.
Barn og unge langrennsløpere med astmaproblemer i Norge risikerer i dag å få slengt meldinger etter seg om at de bruker dop. Så la oss begrave stridsøksen og kjempe sammen for en ren idrett og en sunn konkurranse.
Kjære Charlotte, Stina, Marcus og Johan: Slå oss gjerne gul og blå en rekke ganger i vinter – til og med i VM. Det gjør langrennssporten mer spennende. Dere har en stor plass i våre langrennshjerter. Men skulle vi slå dere igjen, så vet nå det svenske publikum grunnen. Lykke til med kommende sesong.

Espen Utaker
Leder Oslo Skikrets, langrenn