[Serafin]

Min farmor døde jo helt på slutten av 2014, nyttårsaften faktisk. Hun ble innlagt på sykehjemmet på bittelille julaften. Vi var i Spania da, så jeg fikk ikke besøkt henne, men pappa fløy jo tur/retur, på 2 dager, ettersom vi så fort hvilken vei det bar.

Dagen før hun døde, så var pappa der kl 12. For hun var streng på det, hun tok imot besøk kl 12.00 og 17.00. Og da skulle hun sitte i stol, med strømpebukse, innesko, skjørt, bluse og strikkejakken sin. Enkelt og greit. INGEN skulle besøke henne når hun var sengeliggende.
Først på morgenen på nyttårsaften, kl 07.30, så fikk de tre barna hennes som var hjemme komme inn på rommet hennes, men da hadde hun, nærmest bevistløs, gitt beskjed om at håret skulle kammes, og blusen og strikkejakken skulle på, i senga.
For det var viktig for henne, og gikk på verdighet. Hun var så svak at det var vel knapt at hun fikk med seg at hun hadde bluse og strikkejakke på, men det var viktig for henne at hun lå der og var "anstendig", og noe hun snakket mye om de siste ukene før hun døde.
Hun døde der, med blusen, strikkejakken og smykket på, med tre av ungene rundt seg, der datteren sang "bønn til sjøfolk" og de ba fadervår. Akkurat som hun ønsket. Verdighet. Som er det viktigste.