[Rug]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Vi hadde foreldremøte på ungdomsskolen nylig. Der sa en av lærerne noe veldig bra: Hvorfor er det forventet av oss at vi legger ned time etter time i fotball og korps, men vi bare avviser totalt å sette oss inn i ungenes online- og spillinteresser? Ikke hør på Barnevakten – vil barnet spille et spill og du er usikker på om det er greit å spille, ja, så spill det sammen med barnet. Da kan du selv sette ned foten når du mener spillet ikke er egnet.

Jeg skjønte ikke helt greia med Barnevakten her, har du sjans til å forklare? Det læreren sier er jo hovedbudskapet i Barnevaktens foredrag, å engasjere seg, å anerkjenne, å ta på alvor barnas interesser og lidenskap og evner - på lik linje som man gjør i andre settinger i barnas liv. Det er lite nyttig å avfeie dem med at det er "dårlig hobby".

Det beste er selvsagt om man har mulighet til å spille selv, men det er også nyttig å bruke YouTube, spørre gamere, finne gode spillsider som beskriver spillet, det behøver jo ikke være altoppslukende og ta fem ettermiddager å ta en avgjørelse på hvilke spill som er ok. Men altså - er det mulig å si et ord om hvorfor Barnevakten ble nevnt her?