[Simone]

Opprinnelig lagt inn av Harriet Vane, her.

Men har han vært innom NOKUT? Har han fått akkreditert og godkjent utdanningen sin? Det er altså ikke slik at vi er uinteressert i høyt utdannete folk og ønsker at de skal kjøre taxi eller vaske gulv. Men de MÅ få godkjent utdanningen sin, og evt fylle på med det som mangler. Det skorter stort på kunnskap hos de som jobber i mottak, hos NAV eller som flyktningekoordinatorer eller -konsulenter på hva som er rett vei og gå, og altfor få spør oss som kan dette. Det finnes utrolig mange muligheter.

Kunnskap om utdanningsveier, godkjenning, akkreditering, lånekassen, studentbolig, osv skorter hos veldig mange i hjelpeapparatet.

Det er nok dessverre mange NOKUT-godkjente som ikkje får jobb. Og dess lengre dei har vore i Norge uten relevant arbeidserfaring, dess verre er det å nå opp i konkurransen med norske søkarar. Eg har vore gjennom eit par ansettelsesprosessar på min eigen arbeidsplass det siste året, og vi hadde fleire søkarar med innvandrerbakgrunn som hadde relevant utdanning frå heimlandet som var godkjent i Norge. Men dei hadde gjerne jobba to-tre år som taxi-sjåfør, i reinhaldsbyrå eller som turistguide etter at dei om til Norge og hadde ingen relevant arbeidserfaring. Norskkunnskapane var også dårlige. Dermed nådde dei ikkje opp samanlikna med norske søkjarar. Dei havnar nok gjerne i ein ond sirkel der det blir umulig å skaffe seg den arbeidserfaringa dei treng for å få jobb innanfor feltet der dei er utdanna.
Eg følte meg litt råtten då eg satte opp rangert liste over søkarane og såg kor langt nede dei utenlandske navna havna, men det var rett og slett umulig for meg å gjere det annerledes når norske søkarar hadde relevant arbeidserfaring. I tillegg var manglande muntlig og skriftlig framstillingsevne på norsk eit stort problem.

Og så er det alle dei som ikkje får godkjenning og som får beskjed om at dei må ta masse fag og praksis for å få utdannelsen godkjent. For mange blir det for tungt og vanskelig, særlig økonomisk. Eg har ei frå Albania på jobben no som prøver å få godkjent legeutdannelsen sin og spesialistutdannelsen frå Albania. Det er søren meg ikkje enkelt! Ho må ta ulønna permisjon frå jobben ho har no for å ta fag og ulønna praksis og får heller ingen støtte frå NAV. Ho har heldigvis ein mann som er i jobb (som har gitt opp tanken på å få godkjent lege-utdannelsen), så dei klarar seg såvidt. Sjølve legelisensen vil ho sannsynligvis ha på plass etter 1-2 år, men store delar av spesialistutdannelsen må ho ta om igjen, då forhåpentligvis med lønn.

Han som vaskar kontora på jobben min har master i økonomi frå Polen. Han har fått det godkjent via NOKUT, men har gitt opp å få relevant jobb.