[Darth]

Det mest hemmende med hund er at man blir så bundet. Både i hverdagen og i ferieplanleggingen. Vi må hjem etter jobb, ingen spontane utflukter - minimum en av oss må hjem. Foreløpig ikke et problem, all den tid vil har unger i grunnskolen enda, og de kommer jo hjem etter skolen, men de vokser jo til, og hunden lever trolig lenger enn deres grunnskolegang, og da kan ikke jeg og mannen begge bli lenge på jobb, gå direkte ut for å spise, etc.

Turer og slikt synes ikke jeg er noe pes, og i vår familie er vi også såpass mange om jobben at det går knirkefritt (så lenge mannen tar morgenturen...).

Men jeg elsker hunden høyt og inderlig, og det gjør det verdt det. Han blir imidlertid antagelig vår siste hund, for jeg vet ikke om jeg gidder å ha hund når vi bare er to voksne hjemme. Skjønt, den som lever får se, jeg liker veldig godt å ha dyr hjemme.