[nokon]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Alle vil vel ha personer som vil jobbe for det en syns er viktig. Det er vel like mye en kampanje for å få folk til å tenke anderledes og faktisk sette seg inn i lista til partiet sitt. Det er jo ikke slik at det er hårreisende store forskjeller innad i et parti, akkurat. Jeg syns det alltid blir konstruert opp en rekke mer eller mindre kredible problemstillinger når det blir snakk om å få kvinner og folk med innvandrerbakgrunn inn i verv. Ting endrer seg ikke om man ALLTID må nevne at vi må velge den beste når noen hinter om at kanskje man skal tenke på dem med litt annen bakgrunn enn det tradisjonelle. Det kan faktisk hende at de nettopp er den beste, men det finner man ikke ut om de aldri får lov til å prøve seg. Og feile et par ganger og lære av det.

Det er ingen som nevner at man må velge rett person, uavhengig av kjønn når man snakker om å få flere menn inn i tradisjonelle omsorgsyrker. Fordi man regner med at mennene som tar en slik utdannelse og har gode referanser faktisk er gode. Jeg skulle ønske at man tenkte slik om kvinner også.

Jo. Det er folk som snakker om riktig person uavhengig av kjønn når det er snakk om menn i omsorgsyrker og. Stadig fleire, heldigvis.

Eg synest det er viktig å velje folk med anna bakgrunn enn den tradisjonelle. Og det er heilt klart at nyutdanna og ferske folk bør få litt tid til å prøve og feile. Men eg ser ein tendens til det motsette i vår bydel. Vi har ein bydelsadministrasjon som er veldig opptatt av at dei tilsette i offentlege instansar skal gjenspeile befolkninga. Det har resultert i at ein møter veldig mange innvandrarar med varierande språkferdigheiter i tenestar underlagt bydelen. Eg har strevd med å gjere meg forstått både på NAV, helsestasjonen og når eg ein periode var så sjuk at eg trengde heimesjukepleie. Eg kjenner på frustrasjonen over å bu i ein bydel kor administrasjonen er meir opptatt av å tilsette minoritetar enn av å ha tilsette som klarer å kommunisere med brukarane. Og i slike tilfeller tipper det over - då er det ikkje likestilling lenger. Ein må kunne halde fast at det er ferdigheiter og kvalifikasjonar som er viktigast, ikkje gruppetilhøyrigheit. Og det går an å halde fast i dette utan å automatisk meine at ein må vere mann over 50 for å vere ordførar.