Jeg blir lett farget av andres dialekt, dessverre må jeg nesten si. Det er tonefallet jeg hopper inn i, ordene klarer jeg stort sett å bevare fra egen dialekt. Stort sett, må jeg nesten si, for etter å ha bodd utenfor eget dialektområde i snart 24 år, så er jeg skikkelig knoter. Jeg skjerper meg når jeg drar hjem til hjemstedet mitt, så slipper jeg unna mobbing. Da jeg bodde i Nord-Norge oppfattet folk meg som en nordlending som hadde bodd på Vestlandet, mens det egentlig var omvendt. Det er melodien som gjør det, jeg synger på samme måte som de jeg omgås gjør. Det er så ille at jeg nesten kan bytte melodi fra person til person rundt et bord. Men jeg skjerper meg når jeg legger merke til det altså, det er jo ikke akkurat regnet som et solid karaktertrekk å drive på på den måten.
