[Marla Singer]

Jeg ser ikke sårheten som en motsetning til unnvikenhet (som i at jeg ikke ser at han har disse trekkene), men som en følge av en slik personlighet, sammen med situasjonen. Jeg vet ikke nødvendigvis om Stoner selv er veldig bevisst en slik sårhet, men for meg er det en kvalitet ved fortellingen. Nettopp alle de tingene man gjør feil, de valgene man trodde man ikke tok, alt man skulle ønske man hadde gjort annerledes. Det er generelle menneskelige problemstillinger som jeg synes skildres godt i boka. Jeg er altså ikke uenig i at han hadde de egenskapene som du nevner, jeg synes bare ikke det er irriterende fordi jeg liker at han ikke er perfekt. Det gjør at historien handler om feil og nederlag, og det er for meg uvesentlig om karakteren i boka burde gjort ditt eller datt. Nettopp det at han ikke gjorde det er jo hele tematikken - slik jeg ser det.

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Som mann har han jo overtaket, sånn egentlig. Om han hadde sagt at han ville skilles fra Edith og hun var skvett gal og ikke burde få ha datteren så mener jeg at det hadde gått igjennom. Med svigerfar død hadde jo den delen av familien mistet all makt til å ta Grace også.

Jeg kan ikke nok om hvordan dette var den gangen, men jeg trodde ikke det var vanlig at fedre fikk omsorgen for barna? Dersom det er sannsynlig at han ville fått omsorgen for barnet stiller selvsagt den delen av situasjonen seg litt annerledes.