[Pøblis]

Jeg er litt slik M2 beskriver, jeg tror på at det skal gå bra, jeg tror det er noe iboende godt i det fleste, og jeg elsker følelsen av tilhørighet og mange som vil det samme og jeg synes mye ved religiøsitet er rørende og dessuten veldig estetisk, jeg liker prosesjoner og liturgiske sang og vakre religiøse bygninger. Jeg digger religiøs kunst, og religiøs musikk.
Jeg liker ideen om at vi mennesker samles om at det finnes ting som er større enn oss selv.

Jeg liker ikke kristendom som snakker nestekjærlighet i det ene øyeblikket og om alle som ikke har tatt imot det kristne budskap og derfor skal havne i skjærsilden. Jeg har en venninne som tilhørte et kristent samfunn som snakket om oss og dem, og hun var dypt ulykkelig på grunn av alle de folka hun likte i livet sitt, som ikke skulle bli med henne til himmelen når enden kom. Jeg liker ikke at folk dreper i religionens navn.

Jeg synes det er veldig vanskelig å tro på en Gud hvor man på den ene siden hevder at ikke en spurv faller til jorden uten at han vil det, samtidig som menneskelivet er så fullt av sorg, smerte, dumme valg og fæle ting. Jeg klarer ikke å se hvordan det kan finnes en god og allmektig Gud, når barn blir drept i Syria, liksom.

Men jeg er ofte full av respekt for livet og mangfoldet og skjønnheten i naturen og surikatter og babyer og sånn.