[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Og jeg har sett folk finne både støtte i tro når livet er jævlig, og at folk opplever at troen er nærmest belastende i sorgen. Det blir mye baling med "hvordan kunne Gud gjøre dette? Hva er meningen med det?" og det er tøffe tanker uten hale eller hode.

Akkurat det å lete etter meningen med ting som skjer tror jeg er nokså likt for folk både med og uten tro, og mer en del av sorgreaksjonen i seg selv? Jeg vil si at i sorg så opplever jeg begge deler, både at troen gir meg styrke og ro, men også at den utfordrer måten jeg tenker på. Gjerne ca annenhver time i løpet av døgnet.