[Harriet Vane]

Tja og njei.

Jeg måtte faktisk svare at mine foreldre ser det som et nødvendig onde, all den tid min far ikke noensinne har fått lov til å vite hvor kjøkkenet er og min mor, som lenge prøvde å være uunnværlig på kjøkkenet og deler verden inn i mannfolkoppgaver og kvinnfolkoppgaver, ikke lenger lager spesielt god mat. Det er mel og smør, liksom. Alt skal paneres og svis til det ugjenkjennelige og grønnsaker finnes knapt lenger i kostholdet. Sausene er grøt av mel og smør. Det er svært sørgelig. Da jeg var liten lagde min mor veldig god mat med mye ferske råvarer og grønnsaker og jeg er jo helt klart inspirert av henne anno 70- og 80-tallet.

Jeg har nå mer samme forhold til mat som mine bestemødre når det gjelder tradisjonsmat og nøyaktighet (farmor) og utnytte rester og være kjapp og effektiv (mormor). Jeg er etterhvert blitt en mye bedre kokk og baker enn dem, men det skyldes i fht farmor at jeg har mye bedre råd og tilgang til ulike råvarer og i fht mormor at jeg er mer nøyaktig og vitenskapelig i min tilnærming.

Jeg drikker heller vin enn å sy bunader, men jeg ser for meg at jeg kanskje kan kombinere de to tingene når jeg blir eldre.