[Billa]

Opprinnelig lagt inn av nokon, her.

Korleis kan du som farmasøyt sjå at legemidla blir brukt feil? Finst det oversikter over slike ting?

Og dette med korttidsbehandling og anna terapi, som Star er inne på over, er det jo ein del plassar det er lange ventelister. Eg har sjølv opplevd å komme til spesialist etter tre månadar på venteliste, kor spesialisten sukker litt oppgitt og seier "Jeg skjønner ikke hvorfor fastlegene driver og skriver ut dette medikamentet til folk". Og det er jo klart at ein misbrukproblematikk ikkje gjer nokonting betre, i tillegg til andre plager. Men når det er såpass stram kapasitet og lange ventelister i helsevesenet generelt og kanskje særleg i psykiatrien, blir det vel brukt ein del mindre optimale løysingar rundt omkring.

Eg kan ingenting om dette, altså, så eg veit eigentleg lite om kva eg diskuterer. Men eg er litt nysgjerrig på korleis dette med for eksempel ventelister til spesialisthelsetenesten slår ut, viss ein farmasøyt rapporterer til fylkeslegen. For eg har inntrykk av at det er for å gjere ventetida tåleleg for pasienten at slike medisiner ofte blir skrive ut. Men det er jo på ingen måte ei god løysing, viss pasienten ender opp som misbrukar av eit eller fleire sterke medikament.

Det er bruk og feilbruk.

Selv om en pasient bruker et legemiddel i samråd med lege, betyr ikke det at ikke vedkommende kan bli avhengig og at terapien kanskje ikke er optimal.

En lege er en lege, ikke allmektig, og vurderinger kan feile, være mangelfulle, og uoppdaterte. Alt for sjelden ser jeg at spesialister innen f.eks smerteproblematikk er involvert i smertebehandling, og alt for ofte startes behandlingsløp uten at pasienter har blitt undersøkt av andre enn egen fastlege. Dette til tross for at produsenter og myndigheter spesifikt har påført et "BØR STARTES AV..." i svært mange FK-tekster. Ikke et krav, men en svært sterk faglig oppfordring.

I de tilfellene hvor det hentes ut legemidler oftere enn det legens dosering skulle tilsi, må jo legemidlet kunne sies å bli brukt feil (hvis man da ikke deler ut til andre, som jo også skjer), og i mange tilfeller må legen til slutt sette restriksjon på hvor ofte noe kan hentes ut. I tillegg sier jo produsentene noe om dosering og varighet av behandling, og store avvik fra disse må vel også kunne sies å være "feilbruk" som bør begrunnes faglig og journalføres?

Min oppgave er ikke å straffe, men avdekke uforsvarlighet og feil. Det er derfor legemidler ekspederes på apotek, av farmasøyter, og ikke deles ut direkte på legenes kontor. Hvis det ligger faglige gode begrunnelser i bunn for behandling med f.eks vanedannende legemidler over lang tid (stor mengde), vil jeg anta at dette også kan forsvares og forklares i en eventuell avvikssak hos fylkeslegen. Pasienten er i fokus, også her.