[bina]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Det er det jeg også lurer på.
Det er muligens noe med at atferden til barnet kan ligne veldig på uoppdragenhet, respektløshet, omsorgssvikt osv?

Ikke det at ingen med ADHD også kan være utsatt for omsorgssvikt, men i en grundig utredning blir jo slike ting også kartlagt. I mange kommuner er jo diverse tiltak i forhold til barn med ADHD lagt under barnevernets ansvarsområde også, som forebyggende barnevern. Ikke alle, i min kommune er det en egen avdeling for funksjonshemmede barn som tar seg av det. Men mange andre steder er det barnevernet som tildeler akkurat de samme tiltakene.

Altså vil jeg tro at det å påberope at barnet har en diagnose og kreve utredning er en særdeles lite "lur" måte å gå frem på om man ønsker å dekke over noe. Man blir jo virkelig satt under lupen sammen med barnet.

Ja, det er jo nettopp det. Den som vil skjule noe bør jo for all del ikke be om utredning. Det finnes nok også eksempler (personlig kjenner jeg til ETT tilfelle) hvor "feilen" faktisk ikke ligger hos barnet, men hos foreldrene. Da barnet fikk utredning, og ble plassert til "avlastning" i helgene, trådte et helt "nytt" barn fram. Små, men konfliktfylte endringer på hjemmebane gjorde underverker for dette barnet.

Jeg tror kanskje du har rett i at forskjellen på allergi og ADHD er at man forbinder ADHD med uoppdragne barn. Barna kan ofte i seg selv ha vanskeligheter med å bli likt og akseptert, av både barn og voksne. Man blir negative til barnet, dermed negativ til foreldrene, og da er kanskje veien kort til å mistro foreldrene.

En annen ting jeg har tenkt litt på er at i utgangspunktet har ADHD og dysleksi og en hel del andre diagnoser vært tabu-belagt. Man snakket ikke høyt om det. Men så har pendelen svingt, til at alle og enhver snakker om det, og man får flåsete kommentarer av typen "jeg har nok et snev av ADHD" eller at man i hytt og pine diagnostiserer andres barn basert på korte observarsjoner.

Jeg tror at ufarliggjøringen som ligger i det at "alle" i dag snakker om ADHD på en måte er bra, fordi det bidrar til søkelys på problematikken. Men samtidig gjør det at folk til slutt tror at det er sånn, at man kan ha ADHD den ene dagen men ikke den neste, at foreldrene "truer" seg til diagnoser fordi de ikke greier å mestre "aktive" barn, og så videre.

Med at "alle" snakker om det, så får også "alle" en mening om det.

Det er også påfallende hvor mange som selv hevder å ha "aktive" barn som vil avdramatisere andre barns aktivitetsnivå. Dette bekrefter vel i mine øyne at søkelys på ADHD fortsatt er nødvendig. For den som tror at det bare er snakk om "aktive barn" har bommet grovt, og trenger mer opplysning.

Derfor er det så bra at du Kie legger fram så mye fakta som du gjør! Applaus til deg for det. Det bidrar til å gi temaet et ansikt, og det trengs tydeligvis!