[Toffskij]

Jeg nekter å komme med annet enn for-argumenter:

For det første ville jo en drastisk reduksjon av verdens språklige mangfold være et alvorlig overgrep. Det ville henvise masse mennesker til å klare seg på språk de kan dårligere enn morsmålet, noe som vil være til alvorlig ulempe for dem, kanskje i flere generasjoner. Det vil også kutte båndene til kulturarven deres – kultur overleveres i språk, og kultur overlevert på språk som ingen lenger snakker, ligger tynt an. Nå er jo språkdød noe som skjer hele tida helt av seg selv og har gjort det lenge, men det er overhodet ikke noe man bør jobbe for.

For det andre er det mye gøyere å være lingvist når det språklige mangfoldet er størst mulig. Så klart! Det finnes grammatiske fenomener i en del nordamerikanske indianerspråk, for eksempel, som vi ikke i vår villeste fantasi kunne forestilt oss om vi bare kjente til de europeiske språkene.

For det tredje tror jeg det er fåfengt. Det som typisk skjer når et språk tjener som lingua franca i store områder, er jo diversifisering. Språket suger til seg trekk fra de lokale språkene (substrat), og blir stadig mer forskjellige, og splittes ofte helt til gjensidig uforståelige språk. Husk at spansk, portugisisk, fransk, rumensk, italiensk og sardisk alle springer ut av latinens lingua franca-funksjon i middelhavsområdet. For eksempel. Og se hvor mye rart som skjer med engelsk rundt omkring i verden i dag.