Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.
Jeg legger meg ikke borti noe de gangene jeg har feiret hos mor eller svigermor (det er ikke noe pappa eller svigerfar med i bildet), jeg har ingen meninger om mat eller tidspunkt eller noe. Ungene holder koken, så vi trenger ikke å spise tidligere enn det folk liker/er vant til, heller. Det eneste jeg sier stopp til og ber de holde seg unna, er kommentarer og overkjøring når det gjelder meg og mannens håndtering av ungene. Snakk for all del til ungene hvis det er noe, men når jeg gjør det, holder dere dere unna.
Forrige julaften var både mor og svigermor (pluss broren min med familie og min svigerinnes bror med familie) hos oss, og første juledag om kvelden lå jeg og gråt i senga mi, helt utkjørt og helt flat av all overkjøringa.
Mor og svigermor er begge sterke personligheter, og når begge skal bestemme, begge skal ha det på sin måte, har vi oppskriften på katastrofe. De begynte på middagen når de ville, de lagde maten slik de ville ha den, og hvis mor lagde kolerabistappen slik hun er vant til, lagde svigermor en ekstra ved siden av, slik hun er vant til. Svigermor gruffet over min mor til mannen, og mor gruffet over svigermor til meg. Jeg og mannen måtte rygge ut av kjøkkenet til slutt, for å bevare husfreden. Det eneste inputet jeg kom med, var rundt halv åtte når storesøs satt i pakkehaugen og spurte om det ikke var tid for å dele ut presanger snart. Jeg prøvde å samle folk i sofaen, men svigermor satt seg demonstrativt i en stol ved spisebordet, og ingen andre enn kona til broren til svigerinnen min + mor, satt seg i sofaeN. Storesøs var fryktelig lei seg, det var mennesker og kjekling og kaos overalt. Jeg tenkte at okei, så er det ikke slik at alle vil sitte samlet, så da deler vi ut til oss, og tar det som det kommer.
Kommentarer som "ånei, du gjør ikke sånn? Nei, riktig, veldig spesielt " og generelle kommentarer med den tonen og sarkasmen var til stede i alle samtaler omtrent. Akkurat når vi spiste var vel tonen god, det er det eneste.
Vi har et lite hus, så de tre soverommene vi har er i andre etasjer, og mine unger kunne ikke leke på rommene sine (storesøs sitt rom) etter 1900 for da skulle niesa mi sove, og når jeg nevnte at mannen og storesøs skal bare bygge lego friends på det ene rommet, de bråker jo ikke, fikk jeg beskjed av min mor at "herregud, vi skal reise snart, dere er snart kvitt oss" og den slags.
Så ungene hadde ikke anledning til å trekke seg tilbake noen steder. De satt midt oppi alt og alle og diskusjonene helt til de skulle legge seg.
Mor kritiserer alt og svigermor evner ikke å gi et eneste kompliment eller si noe som helst fint.
Første juledag skulle vi se film, men så ville ikke svigermor se den filmen, men heller se hva som gikk på TV, og da ble min mor sur, så begynte vi å se en film som gikk på TV men som alle mislikte og bare slang drit om, så når jeg da spør om vi skal se noe annet og ikke får noe svar, skifter kanal får jeg kjeft for hvor meningsløst det er å skifte kanal midt i en film. Broren min går og legger seg, sier han. Så jeg legger fra meg fjernkontrollen og sier at det var jo ingen som sa noe når jeg spurte, hvorpå svigermor skifter tilbake til filmen alle mislikte og broren min kommer inn igjen og slår seg ned i sofaen igjen.
Jeg tar med meg minsten og legger meg, bare for å oppleve at min kommer inn på soverommet og kjefter på meg fordi jeg ikke satt på den filmen vi hadde avtalt på forhånd.
Jah.