[noen]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Java og noen, dere som har flyttet ut og så hjem igjen, sikkert sammen med mange andre, opplever dere at det er forskjell på de som har bodd der bestandig og de som har flyttet hjem? Og, mellom de som bare var borte den korte tiden de måtte for å studere, og de som var borte lenge?

(Lurer helt oppriktig, altså)

Det synes jeg er vanskelig å si noe om. Mannen min f.eks. var bare borte (ikke Oslo men annen by) mens han studerte og var i militæret, og han er ikke veldig bereist. Men han er en opplyst, inkluderende, klok mann. : datapunkt:

Jeg synes ofte skillet går mellom om man er samfunnsinteressert eller ikke. Altså ut over egen families interesser og eget liv. Det hjelper lite med lang utdanning, hvis perspektivet er meg og mitt, er mitt inntrykk. Faren min, som har "artium" og ett års landbruksskole har bodd i hjembygden hele livet (minus ett år + militærtjeneste). Han har alltid brydd seg om andre mennesker og ønsket å bidra positivt til andres liv, og er et typisk eksempel på en som har en slags "samfunnsinteresse", som er opptatt av fellesskapet. Han er opptatt av kunst- og kultur, litteratur, politikk osv. Annerledes en stereoptypien av en bonde i en liten bygd. Og det er flere som han i nabolaget altså. Og det finnes trangsynte tullinger også, selvfølgelig.