[Dixie Diner]

Åh herregud, dette er mitt største mareritt! Jeg og min mann snakket om dette med kidnapping eller forsvinning for noen dager siden. Jeg blir helt kald innvendig. Når man ikke vet hvor barnet er, hvordan det har det. Herregud så grusomt, jeg klarer nesten ikke å skrive om det engang. Hun må jo være livredd.

NEI! Jeg hadde aldri gått fra et sovende barn, eller fra et barn i det hele tatt i slike land. Ikke her heller, forsåvidt, men faren for kidnapping er faktisk overhengende i slike land. Ei venninne kan feks. ikke ta med vesla si til sin manns hjemland, da lyse småbarn er ekstra attraktive for kidnapping. Det er helt grusomt. Alt kan skje, og jeg synes på mange måter det er bedre å være overhysterisk i slike tilfeller, enn å slappe FOR mye av og risikere at slike ting skjer.