[mina]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Jeg har aldri sett noen strikke på et jobbmøte, og hadde noen gjort det, ville jeg syntes det så uprofesjonelt og, tja, uinteressert ut. Jeg mener ikke at man nødvendigvis er uprofesjonell eller uinteressert om man strikker, men jeg synes det ser ut sånn.

Jeg skjønner godt at man kan fokusere helt fint på det som foregår selv om strikkepinnene går. Selv pleier jeg oftest, hvis mulig, å legge kabal eller spille et annet hjernetomt spill når jeg snakker i telefonen (hvis det ikke er behov for at jeg noterer eller gjør annet), for det hjelper faktisk til å fokusere meg på det jeg snakker om. Men jeg ville aldri gjort det i et møte eller i en annen setting der noen så meg (på jobb, i alle fall), fordi jeg innser at det da ser ut som jeg gir totalt blanke, overhodet ikke følger med og bare leker meg.

Jeg strikker gjerne på kurs og møter der jeg bare skal motta info og ikke trenger å ta notater.
Det gjør at jeg konsentrerer meg lettere. Det føles som at underbevisstheten blir opptatt med strikkinga, og da slipper jeg at tankene vandrer og jeg ikke får med meg noe. Jeg strikker bare på enkle prosjekter i sånne anledninger.

Jeg er oftest på møter/kurs med ganske få deltakere, så jeg spør alltid kursholder om det er greit. En gang var det ei som sa at det var greit hvis jeg satt langt bak, ellers får jeg alltid ja med et smil. Hvis kursholder blir forstyrra strikker jeg selvfølgelig ikke!