[gajamor]

Opprinnelig lagt inn av pøbelsara, her.

Jeg skjønner heller ikke hvorfor man ikke kan ta kroner-og-øre-debatten. En raus velferdsstat er helt avhengig av at det skapes verdier i kroner og øre - ergo bør man ha en prinsippdebatt om hvordan disse verdiene skal skaffes til veie. Nå er det jo slik at de aller aller fleste her i landet bidrar med arbeid som er verdifullt selv om det ikke genererer inntekter. Også de som er i lønnet arbeid oppdrar barn og tar seg av gamle slektninger og bidrar i foreningsarbeid og sånn.

Opprinnelig lagt inn av Billa, her.

Jeg tror det viktigste vi gjør, er å stikke fingeren i jorda og innse at dette kostnadsnivået ikke kan fortsette inn i neste generasjon. Gapet mellom statsinntekt og statsutgifter bare øker og øker. Det ER derfor viktig at debatten kommer nå, sånn at vi har en konkret plan for hvordan vi skal finansiere de økte kostnadene vi jo vet kommer.

I dette bildet hjelper det ikke med litt pusing rundt endringer i de store utgiftspostene, og jeg tror at en spade må bli kalt en spade. Alle bør yte etter evne og motta etter behov. Dette som kan være en utfordring i et land hvor det i stor grad finnes underytelse, og vi nærmest selv står fritt til å bestemme i hvilken størrelsesorden den passive, økonomiske støtten skal Være.

Disse to innleggene sett i sammenheng syns jeg gir et ganske godt bilde.

Ofte når man snakker om hva som gir overskudd, og hva som gir underskudd, så er det med tanke på å kvitte seg med underskuddsforetak. Det var jo det som var motivasjonen bak at FrP krevde innvandrerregnskap. Men hvis man absolutt skal regne, så må man regne riktig, og ulønte oppgaver må også prissettes, for hadde man ikke gjort dem på dugnad, så ville de kostet staten penger.

Og så er det også greit å ha med seg litt sunn fornuft. 40 år gamle menn i private virksomheter er kanskje de mest lønnsomme for AS Norge, men jeg har ingen tro på at landet ville fungert best hvis størstedelen av befolkningen besto av slike. Jeg får av og til inntrykk av at det er et mål at offentlige virksomheter som skoler, sykehus, osv skal bli mest mulig like private bedrifter, og at kvinner som jobber disse stedene bør end seg og bli mer like de dresskledde mennene. Jeg har ingen tro på at AS Norge vil bli mer lønnsomt eller fungere bedre med en slik omlegging. La omsorgsarbeidere produsere omsorg, ikke fylle ut skjemaer, måles og veies. La lærere produsere kunnskap og trygge barn, ikke rapporter og tall.