[safran]

Opprinnelig lagt inn av Filifjonka, her.

Jeg ser ikke på Skavlan, men har lest om datterens opplevelser og tviler ikke på at Anna Wahlgren har vært en vanskelig mor å vokse opp med. Jeg leste Barneboka i 1986 da jeg fikk mitt første barn, og selv om det var endel ting jeg stusset over allerede da, så var det også noe som var bra. Det med at barna skulle føle at de hørte til, bidro og var nyttige i familien, det tror jeg er en bra teori, og det samme med "overlevelsesangsten" hos nyfødte - at de skal få så mye mat de vil hele tiden og ikke ligge og gråte. Hun beskrev veldig fint de forskjellige alderstrinnene og epokene i barndommen, men hvordan hun har gjennomført denne oppdragelsen i praksis med 11(?) barn og mange menn trenger ikke nødvendigvis være så nært opp til idealet.

Jeg mener å huske at hun forsvarte røyking i svangerskapet (for hvor store skulle de nyfødte ellers blitt, hvis de ble fire kilo når hun røykte). Nå er det vel temmelig bevist og var det allerede den gangen, at røyking kan gjøre mye skade utenom å gi lav fødselsvekt. Det er vanskelig å tro at noen kan ha sett på henne som en total guru også den gangen, men det var jo noe i den Barneboka som var bra. Ellers ville den neppe blitt så stor som den faktisk var den gangen.

Men enig, damen virker veldig egoistisk og slem.

Jeg har samme tanker om boken hennes som deg, Filifjonka. Jeg reagerte kraftig på en del, og det passer inn i bildet som hennes datter har tegnet av barndommen sin. Jeg så intervjuet på Skavlan, og den gamle damen fremstår som et navlebeskuende, sneversynt troll. Hun innrømmet jo også at hun er avhengig av alkohol, men bagatelliserer barnas opplevelse av dette. "Det viktigste er jo hva man gjør når man drikker."