Jeg bruker veldig lite hjerter, men forskjellige typer smilefjes i sms-er og på chat med venner blir brukt når det passer. I jobbsammeneheng bruker jeg det lite-kanskje et smil i en uhøytidelig mail til en kollega- men veldig sjelden til foresatte og mer perifere jobbkontakter. Jeg stusser litt når jeg får mailer av denne typen fra foreldre: Hei! Jeg er bekymret for Jens! Han har vært veldig trøtt i det siste og vi får han ikke på skolen. Kan du snakke med ham? Jeg vet jo da at de ikke er sure på meg, men smileyer i slik kommunikasjon synes jeg er litt forvirrende.
