[Drømmedama]

Jeg var 12 år første gang jeg så "Villanden" på teater. Jeg ble dønn facinert og den kvelden ble jeg hekta på Ibsen. Jeg leste alt av og om ham, og jeg "var" Hedvig og Nora og alle etter tur. I 9. klasse tok Kielland over som favoritt, vi skrev særoppgave om Gift og jeg falt pladask. Det var min første opplevelse av nesegrus språklig beundring. Leste alt jeg fant av ham også, favoritten var Gift - Fortuna - Sankthansdans. Jeg leste Hamsun også, og prøvde å like ham, men jeg klarte det aldri. Da jeg var 15 leste jeg også "Å være ung er for jævli" av Christiane F., da var det ikke språket, men innnholdet som gjorde et voldsomt inntrykk. Det samme gjorde "Hvite niggere" av Ingvar Ambjørnsen som ble utgitt et par år senere. Kanskje ikke klassikere, men mye dop og dritt og veldig tidstypisk litteratur. Jeg leste mye typisk feministisk litteratur også, muligens klassikere? Husker særlig Creme Fraiche av Susanne Brøgger som veldig spennende for en 15-16-åring, og at jeg etter "Vinterbarn" av Dea Trier Mørch bestemte meg for å aldri selv få barn noengang.
Husker også at George Orwell med "1984" og "Animal farm" gjorde inntrykk.