Tror jeg har sett denne før. Jeg tror rett og slett ikke jeg kan la være å spise animalsk mat, er redd det vil ende med næringsmangel med min uoptimale fordøyelse. Men jeg har blitt mye mer opptatt av levekårene til dyra jeg spiser. Både av hensyn til dem, men også av rent egoistiske grunner. Jeg er helt overbevist om at dyr som lever usunt blir usunn mat for oss. Dyr som ikke får frisk luft, ikke får bevege seg, ikke får mat de er tilpasset for å spise, blir usunne og ingen god matkilde for oss. Det er alt for mange dyr som står i bås og proppes med mais, soya, raps og verre ting, som egentlig skulle vært ute og spist gress. Dette påvirker fettet i dyra, det blir for mye omega-6 i forhold til omega-3. Det gir inflammasjon i kroppen og det er ikke bra hverken for dem eller oss.

Det er vanskelig å få tak i kjøtt fra gressbeitende dyr. Det er i grunnen vanskelig å i det hele tatt finne ut hva dyret har spist og hvordan det er har levd, når man står der i butikken med et kjøttstykke i hånda. Jeg har sett en del måpende ansikter i ferskvaredisken når jeg har spurt. Frilandsgris er ikke lett å få tak i, jeg har i grunnen gitt opp å spise svinekjøtt. Økologisk kylling, finnes det i det hele tatt? Jeg vet det finnes økologiske egg, men hva med dem som går til kjøttproduksjon? Økologisk er uansett ingen hindring for at de fores med korn (dog økologisk korn). Kalkun er vel enda verre? Når det gjelder storfe har jeg inntrykk av at melkekyr og kjøttfe kan ha ganske forskjellige levekår, men når man står i butikken med en biff i hånda så aner man jo ikke om den kommer fra en melkeku eller noe annet? Vi spiser mye lam hos oss og stadig mer vilt. Dette er vel de dyra som går mest ute i det fri og spiser mat de er tilpasset for, tror jeg. Også skulle jeg ønske det var overflod av villaks...