Jeg leste litt i den andre tråden også, og svarer derfor på en ting du lurte på der. Du sier at dere har fått råd om å gjøre valpen trygg, men at her får du råd om å ignorere.
Vi er ingen hundeeksperter, begge våre hunder har, i varierende grad, dratt i båndet på tur f.eks. MEN, vi har i alle fall hatt to hunder, en flatcoat på 46 kilo og en havanais på 6 kilo, altså to ganske så forskjellige hunder, og begge har kunnet være alene hjemme.
Valper piper litt om natten i starten, sånn er det ofte bare. Plutselig er det slutt. Hundene våre har ikke sovet i bur, men prinsippet blir jo det samme. Vi har ikke ignorert. Når valpen har pepet har jeg hysjet og strukket ut en hånd - etterhvert i halvsvime har jeg lagt der mens jeg har sagt "hssjj, hsssj". Valpen vil ikke være alene, når han får bekreftelse på at det er noen der så går det mye bedre, syns jeg. Vi har ikke gjort noe spesielt for å få valpen til å slutte å gå på do om natten, det fikset han selv. I starten gikk vi ut tusen ganger, etter et par uker var vi kanskje ute en gang om natten, men ikke hver natt. Og så forsvinner den siste tissinga på natta også. Plutselig, og uten vår inngripen i grunn. Nå skal det sies at vi har hage, så vi har ikke tatt det så tungt at valpen måtte ut, hvis jeg måtte kle på meg og gå ut av blokka hadde jeg nok hatt andre tanker om det hele, helt sikkert.
Jeg syns man skal være romslig med både barn og valper når de er små, men unngå å venne dem til ting som du absolutt ikke liker selv.
Valpen vår sover på rommet vårt, han har en egen pute ved siden av senga mi, og der er han - det passer fint for oss. Vi har fra dag en satt grenser for hunden når det gjelder barnas rom - dit får han ikke gå. De fleste valper kan finne på å bite i en dukkearm, eller andre ting, jeg syns det har vært greit å si at hunden ikke skal være på barnerommene i det hele tatt. Vi har laget usynlige grenser. Det vil si at jeg går inn på rommet til barna, men stopper hunden ved dørterskelen. Han tok poenget fort, selv om han fortsatt ser slukøret ut når han ligger med hodet på dørterskelen og drømmer om å komme inn.
Vi har en småspist hund vi også, og har delvis resignert når det kommer til tørrforet. Vi blander en t-skje leverpostei i foret, gnir det godt sammen, og da spiser han det stort sett. Tørrfor er bra for hunden, ikke bare ernæringsmessig, men for tennene også - så slipper man kanskje tannstenproblematikk på toppen av det hele. (Vi lar maten stå framme, det er som å banne i kirka, jeg vet det, men vi gjør det likevel, og har hatt to sunne og friske hunder. Det passer for oss, jeg legger meg ikke opp i hva andre gjør. Vi er nøye på hvor mye mat hunden får i løpet av døgnet, fyller på skåla to ganger i døgnet - til frokost og middag - men fjerner ikke maten selv om han ikke spiser den med det samme. Ofte kan maten stå en times tid før hunden vår spiser, noen ganger lenger - det avhenger litt av den nevnte leverposteien, hehe.)