[Muad'Dib]

Jeg ser først denne tråden nå, men skynder meg med å bidra ! Begge guttene mine spiller i korps, og elsker det. Eldstesønnen sikter nå mot musikklinja, fordi musikken har gitt ham så mange fine opplevelser. Uten korpset hadde sosiallivet hans vært temmelig traust, for han trives ikke så veldig i klassemiljøet sitt. Dugnadsmengden er helt overkommelig. Vi har to store veddugnader i året, og så stiller vi på konserter og til turer og festivaler, men det er bare hyggelig.

I utlandet pleier jeg å skryte voldsomt over norsk korpskultur. Dengang jeg lærte å spille i Nederland var det dyrt (man måtte selv kjøpe instrument og private spilletimer) og, medmindre man var god nok og det var plass i et orkester, var det også ensomt. Her får ungene et fellesskap nesten med en gang, og de kan låne instrument av korpset.

Så heia for korps !