[kie]

Jeg grubler litt over det der. Jeg liker jo ofte folk som er tydelige og direkte veldig godt. De som ikke bare trekker seg tilbake med såre følelser og surmuler i stillhet.

Allikevel synes jeg det er vanskelig å være slik selv. Det har blitt bedre i senere tid, men fortsatt noe som jeg må være bevisst på. Etter at jeg ble bedre på å ikke være så konfliktsky (eller ikke handle på de følelsene så mye som før) har jeg stadig sjeldnere opplevelsen av å bli tråkket på. Jeg tror det kan være sunt og bra å brumme litt når noen tråkker for nærme grensene man har.