[Inagh]

Det med kosing tror jeg har mye med personligheten til katta å gjøre. Vi hadde to pusegutter som ble kastrert til samme tid. Han som hele tiden hadde vært engstelig av seg, han ble til, og er ennå, et digert, overkjælent kosevrak, som går i beina på oss og maser.

Den andre katta, som ikke var noen kosegutt i utgangspunktet, men en veldig trygg og selvstendig katt, han ble aldri kosete etter kastreringen heller. (Han ble dessverre påkjørt et par års tid etterpå, så han har vi ikke lenger.)

Kastrerte hannkatter roer seg ned mht reking rundt i nabolaget, og de slåss ikke så ille som ukastrerte gjør. Ikke har de slikt markeringsbehov heller, så det blir mindre tissing rindt omkring.

Flott at dere tar ansvar og kastrerer pus!