[oslo78]

Opprinnelig lagt inn av m^2, her.

Som mor til en cøliakiker vil jeg si at skadd tarm som tar flere uker å lege, tilhørende smerter og dårlig nattesøvn nok "trumfer" det sosiale og samarbeidet med andre elever i matlagingstimen.

Måter å løse det på er å lage deigen ferdig på forhånd så det ikke blir så mye støv virvlende rundt i rommet ved utbaking - gitt at det ikke blir masse melstøv av melet man trenger til utbakingen eller sende barna på separat rom når de skal kjøre kjøkkenmaskina og blande sammen deigen, kjøpe glutenfritt mel (_så_ stor ekstrakostnad blir det ikke for etpar matlagingstimer i året lsm), kjøpe ferdig deig (f.eks pepperkakedeig), og å lage mat uten gluten rett og slett. Det er utrolig mye "normal" mat det går an å lage som ikke har antydning til gluten i seg, eller hvor glutenholdige ingredienser kan byttes mot noe annet som gir like godt resultat og ikke er store forskjellen i kostnad. Men det kan fordre god kunnskap til både matlaging og hva som er å få tak i. Ofte er dette noe foreldrene er svært godt inne i, så der lønner det seg jo med et spørsmål. F.eks kan "hvor får jeg tak i glutenfritt xxx til vi skal lage yyy" veldig ofte avstedkomme en "du, ikke bry deg med det - det har vi liggende hjemme, så jeg sender med", eller god hjelp ift å få tak i og bruke.

Når det gjelder ekstra sett med utstyr til cøliakikeren holder det med kjøkkenutstyr som har gått i oppvaskmaskinen og blitt skikkelig reint. Eller be foreldrene sende med hvis de er av den samarbeidsvillige sorten. (vi sendte med glutenfritt vaffeljern på skolen til lillegutt siden de var redde de ikke skulle få det de hadde rent nok, og pepperkakeformer siden vi hadde kule og de ikke hadde så mange, og kjevle siden det er vanskelig å få rent).

Hjemme spiser har jeg separate skap, separate benker og separate skjærefjøler til glutenholdig og ikke-glutenholdig. Jeg lager heller ikke glutenholdig bakst samtidig som jeg driver med glutenfri mat på kjøkkenet. Faktisk er det sjelden jeg lager mat med gluten i siden det er enklere å bare holde seg unna (vi er bare 2)

Jeg kan ikke kjøpe ferdig deig når målet er at de skal lære å lage deigen selv. Jeg kunne ikke kjøre kjøkkenmaskinen (som vi forøvrig ikke har) mens eleven var et annet sted, fordi det likevel hadde vært mel i rommet, og det skulle det ikke. Eleven kunne ikke lage mat noe annet sted fordi det ikke var likeverdig opplæring. Det eneste som ble godtatt var å kun lage mat uten gluten (heller ikke med hvetestivelse). Og barnet hadde altså IKKE cøliaki eller noen annen helsemessig grunn til å trenge denne tilpasningen - det var kun foreldre som hadde bestemt seg for at mel og melk ikke var noe bra å spise. Barnet hadde faktisk aldri (offisielt, jeg vet at hun spiste i bursdager og sånt bak ryggen på foreldrene) hatt i seg melk og mel - så de kunne overhodet ikke vite hvordan hun reagerte på disse matvarene.

Jeg kan ikke forstå at det er jeg som er den vrange her. Ikke med min aller beste vilje. Dette er et FAG hvor de skal lære å lage mat. Å bare lage mat uten gluten oppfyller ikke det de skal lære rett og slett.