[Milfrid]

Mˆ2 sier mye viktig. Men det er ikke alltid like lett likevel. Vi hadde au pair som var ekstremt selvstendig og gjorde ting på eget initiativ. Det nyttet ikke hvor mange ganger vi sa at hun ikke trengte å støvsuge eller vaske badet daglig. Hun gjorde det uansett. Men jeg tror rett og slett at for henne var det lettere å gjøre lett rent daglig enn å gjøre en storrengjøring en gang i uka.

Mht integrering og inkludering så ble vår au pair tvangssent på norskkurs - hun var ikke interessert en plass, men vi hadde fått beskjed om at det skulle de ha, så hun ble sendt av gårde. Vi dro henne med på jul og bursdager og hva-har-du, men hun var ikke interessert i å omgås oss, foretrakk vennene sine, så etter en stundt lot vi henne få velge selv hva hun ville og ikke ville.

Hun hadde full frihet og misbrukte den aldri. Hun hadde feks støtt og stadig 2-3 venninner på overnatting (ikke spør meg hvordande sov - hun hadde en 1.20-seng. Men de bråkte aldri så det var helt ok. Hun fikk også feire bursdagen sin med 30 gjester, vi ble også invitert, var der i 30 minutter og trakk oss tilbake til soverommet. Og da vi kom ned klokka 22 kunne ingen se at det hadde vært folk der en gang (og vi snakker stor fest med mat og full pakke).

Så min historie er bare et eksempel på at det ikke er alle au pairer som er superklare for å integrerers og lære norsk kultur, selv om man som vertsfamilie gjør sitt beste. Vår au pair hadde ikke barn selv, men forsørget likevel familien hjemme. Og var klokkeklar på at dette for henne var jobb og inntekt (vi hjalp henne hver måned å overføre mesteparten av lønnen til hjemlandet).