[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Jeg opplever at denne motstanden mot å bruke ordet flink, hindrer meg i å uttrykke hva jeg synes om sønnens prestasjoner. Jeg synes han er flink når han etter å ha prøvd i mange mnd. endelig klarer å ta av seg joggeskoene sine selv, men så kjenner jeg når jeg sier det at det noe jeg liksom ikke burde si. Men det har aldri falt meg inn å si at han er flink som sklir på sklia.

Jeg syns "flink" må være helt ok å si når det er relevant. Det er bare ofte upresist eller ikke relevant. Jeg har brukt det mye nå en periode fordi minsten har ment veldig bestemt at han IKKE er NOE flink. Fordi han sammenligner seg med store søsken. Og da blir det viktig både å fokusere på andre ting enn akkurat flinkhetene (mestringen, hvordan han angriper oppgaven, at vi ser ham når han syns det er vanskelig, osv.), og å vise ham at han faktisk GJØR fremgang og faktisk får til veldig mye. Det er jo litt trist når en 5-åring tror at han ikke er noe flink til å lese, fordi han ikke leser like bra som søstra....