Jeg er så sinna på Israel som jeg er i stand til å bli. Det betyr ikke at jeg har en eneste millimeter imot de menneskene jeg møter på i livet mitt. Med mindre de står med svære plakater eller flagger antipalestinske holdninger da. Det vil jeg slite med. Men man må være litt mer på'n enn bare å være født jødisk for at jeg våkner altså.

For øvrig er jeg lite oppmerksom på andres religiøse standpunkter og snakker sjelden religion så jeg vet sjelden hvor folk rundt meg hører til eller ikke hører til.

Rasisme har jeg ikke sansen for i noen som helst retning. Jeg sitter og funderer over kommentaren min i den andre tråden akkurat nå, også. For å se litt på hvordan den kan oppfattes. Og om jeg har en dør jeg bør feie for her. Jeg tror ikke det sånn holdningsmessig, men kanskje formuleringsmessig ja.