[Billa]

Opprinnelig lagt inn av Meissa, her.

Når det gjelder å få ned fraværet så mener jeg at ansvaret i stor grad ligger hos arbeidsgiverne. Sykemeldte må få oppfølging og tilrettelegging på jobb og nav kan bidra med ressurser til dette formålet, men det må også arbeides systematisk for å få et godt arbeidsmiljø, kompetanseheving hos arbeidstakerne slik at disse kan oppleve at de har meningsfulle arbeidsoppgaver og at de bidrar.

Jeg har egentlig ikke tro på at det er veldig mange som ønsker å gå hjemme i årevis hvis de kunne hatt en jobb de anså som meningsfull og et trivelig arbeidsmiljø.

Når det er sagt, ligger mye av ansvaret i skolen også. Jeg leste nylig at halvparten av alle som dropper ut av VGS ender opp på NAV. Skolen er ikke god nok og man klarer ikke å fange opp de ungene som sliter tidlig nok. Jeg arbeider i barnehage og har lest en del forsking som tilsier at negative læringsspiraler ofte starter å utvikle seg allerede i barnehagealder. Jeg mener at økt kvalitet i barnehage og skole vil være nødvendig for å få et arbeidsmiljø i Norge som fungerer godt og klarer å favne de aller fleste.

Jeg synes det er naturlig å fordele litt ansvar hos noen flere enn kun arbeidsgivere, jeg da. Jeg har vært abeidsgiver i over 10 år, og har opplevd mange både lange og korte sykmeldinger. Både med og uten samarbeid fra NAV og lege. Det er veldig vanskelig å gå i dialog med sykmeldt uten å føle at jeg tråkker over grenser, eller at jeg gir inntrykk av å mistro. Men hvordan i all verden skal jeg kunne tilrettelegge hvis vi ikke kan snakke sammen, eller at jeg kan stille noen spørsmål? Jeg hilser alle pålegg om dialogmøter og oppfølgingsplaner hjertelig velkommen, for da kan jeg i det minste bruke disse som bakgrunn for kommunikasjonen jeg ønsker å ha.

For ordens skyld, jeg leder en stab med sykefravær på ca 3 %. NAVs mål er et gjennomsnitt for landet på ca 5 % for legemeldt fravær, så helt ubrukelige kommunikasjonsevner tror jeg at jeg ikke har