[Teofelia]

Jeg har en veldig ubestemmelig dialekt, og spørsmålet "Hvor kommer du fra?", er et som jeg ikke er så veldig glad i å få (og som jeg får absolutt hele tiden, så klart). Jeg synes ikke det uhøflig på noe vis, men siden jeg ikke kan svare på det uten å 1) fortelle en lengre utgreing om barndommen min, eller 2) virke avvisende, så synes jeg det er slitsomt.

Derfor spør jeg heller aldri folk med utenlandsk utseende om hvor de er fra. Siden jeg antar at det er et spørsmål de kan tenkes å være lei av, og fordi det ikke egentlig er nødvendig for meg å vite, så spør jeg helst om andre ting i stedet.

Opprinnelig lagt inn av Smilefjes, her.

Det hender forresten det går andre veien og.

Sf: hvor kommer du fra?
Dame i jobbsammenheng med oppgitt tonefall: fødeland blabla men vokst opp på fosterhjem på blabla dermed mest norsk egentlig og jo også gift med en nordmann så blabla.

Sf: :tør ikke si at jeg fortsatt lurte på hvilken avdeling damen kom fra:

Denne hadde jeg også for noen uker siden.
Jeg, til ny kollega med tydelig utenlandsk aksent: "Hei, jeg heter Teofelia. Hvor kommer du fra da?"
Hun, med litt oppgitt tonefall: "Jeg kommer fra Romania, men har bodd i Norge X antall år nå."
Jeg: "Ehh .... Sorry, jeg mente å spørre hvilken avdeling du kom fra. "

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Men er det for eksempel frekt å spørre om noen er adoptert eller om det er familien som kommer fra et sted som gjør at man ser unorsk ut? (Jeg tenker på det som spørsmål på linje med det etternavnet mitt som må komme et sted fra, men det kan jo være at det ikke er sånn).

Jeg spør aldri om slikt, av den grunn at jeg ikke ønsker å stille spørsmålet "Hvorfor ser datteren din ikke ut som deg?" Jeg tenker at det finner jeg ut etter hvert uansett, hvis jeg blir godt nok kjent med dem til at jeg kvalifiserer til å ha rett til å vite det.